Langvarige ryggsmerter og skremselspropaganda
Ryggsmerter er blitt en epidemi og topper listene av plager i muskel- og skjelettapparatet, mens andre ubehag og smerter i kroppen som regel går over uten at vi gir det så mye oppmerksomhet.
Mange tror at når man får smerter i ryggen så er det noe galt som er skjedd, at ryggen må skjermes for bevegelse og at man må holde seg i ro.
Hvorfor er det slik at vi umiddelbart tenker at ryggsmerter er farlig, mens smerter ellers, i en skulder, albue, ikke er så farlig?
Det at man har en misforstått tolkning av at ryggsmertene er farlige, kan lede til katastrofe tenking og fører noen ganger til en nedadgående spiral der smertene blir langvarige. Man har vondt i ryggen, man beveger seg mindre av frykt for at smertene skal øke, og på sikt vil inaktiviteten kunne bidra til at smertene øker og man får dårligere livskvalitet.
Pasientene vil ha svar på hva som forårsaker smertene de opplever, og da er det viktig at vi som helsepersonell ikke bare har fokus på strukturelle problemstillinger som ledd, muskler og beinstrukturer.
Vi må være åpen for at pasienten er som balansert økosystem hvor flere ytre faktorer kan påvirke vår smerteopplevelse.
Vi som terapeuter har en rolle hvor vi kan avdramatisere det som er skjedd, og styrke troen til pasienten om at dette kommer til å gå seg til. Bidrar behandleren til å styrke opp om frykten, kan man i værste fall bidra til økt sensitivitet og øke graden av uførhet.
Uheldige formuleringer fra en terapeut som skylder på skjevt bekken, benlengdeforskjell, skiver som glir ut, muskelfibrer som går over hverandre og andre skjevheter i ryggen er ikke produktive og konstruktive tilbakemedlinger til pasienter som ønsker å komme seg etter smertefull episode.
Vår viktigste rolle som behandler er å foreta en grundig undersøkelse og behandling av pasienten, inkludert en grundig anamnese hvor man tør å gå inn på vanskelige spørsmål. Og basert på dette skal vi være en veiledende behandler som skal guide pasienten tilbake til hverdagen gjennom progresjon i belastning.
Vi som behandlere skal vurdere hele pasienten og i denne vurderingen er ikke biomekanisk belastning viktigere enn lite søvn, spenninger og stress i kroppen, lav energi, nedstemt humør og hvordan de ellers fungerer i sosiale sammenhenger og med familien.
Her har vi som terapeuter en viktig oppgave, vi må lytte til pasientene våre og tørre og stille spørsmål som ikke alltid er enkle. Først når vi foretar en grundig anamnese der alle faktorene i pasientens historie kommer frem på bordet, kan vi få en komplett forståelse av hva som er skyld i eller kan bidra til at pasienten har langvarige smerter i ryggen.
Forskning har nå vist oss at det er flere faktorer som påvirker kroppens sin sensibilitet eller følsomhet for smerter. Hvis pasienten har sovet lite, grubler mye over negative opplevelser, har en livstil hvor man er inaktiv, feil ernæring i forhold til belastning, stress på jobben eller samlivsproblem kan dette føre til økt sensitivitet for smerter og bevegelses besvær.
Vi må bli flinkere til å fokusere på alle de faktorer som kan påvirke smerter. Vi kan samarbeide og veilede pasienten og sammen kan vi endre små ting som vil føre til mestring og endret opplevelse av smerten.
Vi vet nå gjennom forskning at måten vi kommuniserer ut MR bilder til pasienter også har stor innflytelse på hvordan pasienten bruker kroppen sin. Sier vi til pasienten at vedkommende har slitasje, prolaps,skivebukning og andre strukturelle skader så kan dette i mange tilfeller bidra til økt forsvarsmekanisme, økt redsel og endrer måten pasienten beveger seg på.
Slitasje øker med alderen, på lik linje med at kroppen eldes og man får grått hår og rynker. Dette er en naturlig prosess og skal ikke sees i sammenheng med pasienten sine smerter i ryggen.
Det er nå flere studier som sier at prolapser forekommer hos pasienter som er helt symptom- og smertefrie i ryggen og verdien av MR i forhold til ryggsmerter bør kanskje bare gjelde bruddskader og akutte ryggsmerter med radierende smerter med tap av sensibilitet og tap av muskelstyrke. Ellers bør man kanskje etterstrebe å være tilbakeholden på bruken av MR bilde, da det i mange tilfeller bare gir pasienten ubegrunnet bekymring over en påvist slitasje, prolaps, utlgidning, når man til syvende og sist faktisk ikke vet om det er dette som gir pasienten smerter.
Jeg har flere eksempler på pasienter med akutte smerter i ryggen, der MR viser slitasje i ryggen og det pasienten sitter igjen med er en opplevelse av å være skadet, redd for å bevege seg, noe som fører til uheldig kompensasjoner og muskel spenninger i hele ryggen. Poenget her er at slitasjen ikke kommer over natten, den har kommet over flere mnd eller år.
Det er også veldig vanlig at pasientene ikke har opplevd noen akutt traumatisk skade som leder opp til problemene. De har gjerne en periode før smerten oppstår der de opplever mye stress i livet, har problemer med søvn og føler seg generellt tappet for energi. En periode i livet hvor deres kapasitet tappes og hvor det er lettere å få en kink i ryggen av en litt uheldig bevegelse. Skal man da behandle aggresivt med injeksjoner, mange passive behandlinger eller i værste fall operere på denne pasienten eller skal man prøve å avdramatisere hendelsen, bygge opp bevegelighet og styrke og få pasienten til å stole på at kroppen tåler og bør beveges i slike situasjoner.
Hvis man har fått en overtråkk, er det greit å hvile foten noen dager, det er ok å hinke noen dager fordi det er vondt å belaste området, men det vi ser med ryggsmerter er at man ofte tror det er noe forferdelig galt og hvile perioden varer unødig lenge.
Smerter er en emosjonell og sensorisk opplevelse som er individuell for den enkelte pasient som du har foran deg som behandler. Tenk over hva du sier til din pasient og sørg for at du ikke forlenger deres ubehag.
Skrevet av
Thomas Nilsen
Osteopat og Fysioterapeut
Moveo Bodø