Matproduksjon og matkvalitet, er vi våre valg bevisste?
Skrevet av Veronica Karlsen, kostholdsveileder & Fysioterapeut moveoklinikken
Tenker dere over hvor maten vi spiser kommer fra? Da tenker jeg ikke bare på hvilket land den kommer fra, men hvordan har den oppstått? Hva ble grisen som ble servert som skinke på matpakken din i dag foret opp på? Spiste den ren og naturlig mat, eller spiste den fôr som inneholdt stoffer som skulle gjøre at den ble fetere og vokste raskere?Grønnsakene dere hadde til middagen i går, hvordan vet dere at den inneholder rikelig med næring som er bra for oss eller om de er fulle av sprøytemidler?
Aldri har det vært større overflod og utvalg av matvarer i butikkene våre, noe de fleste konsumenter er glade for. Men tar vi et steg tilbake og bruker det kritiske øyet, kan vi spørre; hva er det egentlig vi har fått mer av?
En tankevekkende opplysning er at en gjennomsnittlig forbruker hvert år får i seg 6-7 kg tilsetningsstoffer fra maten vi spiser (Nilsson 2007). Det er ikke ubetydelig, og det er klart det setter spor i vår helse.. Men mange velger å ha skyggelappene på og roper over seg når det kommer en artikkel som viser til at det og det tilsetningsstoffet er erklært «ufarlig». Men vi spiser da ikke bare denne matvaren, vi spiser et stor summarium av matvarer, og krysskombinasjonene av alle disse stoffene vi får i oss er det få som vet noe om.
Vi er nærmest opplært (eller hjernevasket) til å tro at tilsetningsstoffer bare er til for at maten skal holde seg lengre, mens sannheten er at disse stoffene kun utgjør 1 %. 9 av 10 tilsetningsstoffer er kosmetiske, som betyr at de er til for å påvirke matvarens farge slik at den ser bedre ut, påvirke smaken slik at den smaker mer av det den skal smake, eller forbedre konsistensen slik at vi opplever maten som mer spiselig.
Og hvorfor trenger produsentene å tilføre kosmetiske tilsetningsstoffer? Nettopp fordi produksjonen nå er så effektivisert for å skape billigst mulig mat, at svært mye av nettopp smak, konsistens og farve, i tilegg til næringsstoffer går tapt i den industrielle prosessen (Nilssson 2007). I tillegg har lavfetthysteriet ført til at produsentene skal skape fettfrie produkter som ikke holdes sammen uten disse tilsetningsstoffene. Det brukes altså mye energi og forskning på å få fettet ut av en matvare, og så tilsette stoffer som gjør at den fortsatt oppfattes som spiselig. Tankevekkende.
Vi som forbrukere må begynne å bli våre valg mer beviste. Vi må skaffe oss kunnskap og få kunnskap ut til folket. Hvor skal vi begynne? Jo, ved å lese varedeklarasjonene på maten vi kjøper. Først da vil vi begynne og bli beviste på hva vi spiser, hva maten inneholder (og ikke inneholder).
Jeg utfordrer dere til å starte med å lese på varedeklarasjonen på matvarene neste gang dere handler. Forstår dere hva ordene betyr? Jo kortere deklarasjon, jo bedre, nettopp fordi dette betyr at maten er mindre tuklet med. Dette kan være en vanskelig og krevende prosess i starten, men en liten oversikt i lommeboken kan gjøre det enklere, og etterhvert vil dere lære å styre unna mat som inneholder bl.a. glutamat, søtstoffer, modifisert stivelse og farvestoffer. Begynner man enkelt og forsøke å kutte matvarer som inneholder mange «fremmedord» vil du bli overrasket over hvilken utfordring dette kan være, et godt tips er å sette av ekstra tid til neste ukes handletur.
Et lite eksempel
Vi tar nordmenns kjære brødskive med feks. leverpostei og majones, for å gi et eksempel på forskjell på halvfabriktat og ekte mat kan være. Vi begynner med brødet. Baker man brødet selv vet man hva brødet inneholder, men saken er ofte en annen ved kjøpbrød, det være seg i butikken eller hos bakeren. Leser man varedeklarasjonen på kjøpbrød ser man ofte (nei ikke alltid) en rekke ingredienser du ikke finner hjemme på ditt kjøkken, og som man nok aldri finner på noe annet sted en på et industrikjøkken for storproduksjon. Natriumhydrogenacetat og delvis herdet vegetabilsk fett er eksempler på dette. Dette fettet gjør at brødet holder seg saftigere lengre og forbedrer brødets volum, mens i kroppen vår omdannes det til transfett og kan ha svært uheldig konsekvenser for blodfettstoffene våre, og skal derfor unngås (1). Delvis eller fullherdet fett finner vi også mye av i kjeks, ferdig kaker og micropopcorn. Baker du brødet ditt selv eller sjekker varedeklarasjonen så unngår du dette.
På brødskiven har vi ofte leverpostei. Leverposteien som har vært på frokostbordet i flere generasjoner, inneholder bl.a. natriumnitritt som er et omdiskutert konserveringsmiddel som har vist seg å forårsake kreft i dyreforsøk (2). Så var det majonesen på toppen. Inneholder bl.a. soyaolje, maisstilvelse, kaliumsorbat, natriumbenzoat og bare 4 % eggeplomme. Natriumbenzoat er et konserveringsmiddel som motvirker gjær og muggsopp, og kan hos mennesker gi overfølsomhetsreaksjoner som astmaanfall og utslett, det samme gjelder kaliumsorbat. Hvis dere har laget majones selv vet dere at hovedingrediensen i majones er nettopp eggeplomme, i den du kjøper er det bare 4 %. Blir vi flinkere å lese varedeklarasjonen kan vi velge renere leverposteiprodukter, og forsøke å lage majonesen selv eller velge produkter som inneholder mer eggeplomme neste gang. Ved å være våre matinnkjøp beviste kan man med enkle grep velge bort eller begrense inntaket av halvfabrikat.
Man finner utallige eksempler på dette, vaniljeis uten vanilje, jordbæryoghurt uten spor av jordbær bare kunstig fremstilt smak og farve er noen.
Dette er ikke for å skremme folk fra å spise leverpostei – nei, men for å sette i gang en tankeprosess – hvis dette gjelder kun den ene skiven med leverpostei, hva med alt det andre vi spiser i løpet av dagen? Det er totalpakken som teller. Vi må være såpass ærlige å innrømme at mange norske familier i dag tyr til lettvinte løsninger i en travel hverdag, noe som er helt forståelig. Men jeg tror mange velger basert på enten villedende markedsføring eller mangel på kunnskap om emnet. I en jungel av gode og mindre gode råd om hva man skal spise, blir forbrukeren ofte villedet og usikker. En enkel regel jeg mener bør ligge bak når man handler inn til uken og setter sammen måltidene, er at så mye som mulig bør være ren og naturlig mat, da har man et svært godt utgangspunkt. Som hovedregel skal man aldri kjøpe slike produkter som inneholder ingredienser du aldri har hørt om eller kan uttale.
Blir totalpakken av ferdigmat og halvfabrikat for stor, får man i seg en stor mengde av kunstige tilsetningsstoffer og ingen har forsket på hva denne kombinasjonen av stoffer vil si for deg og dine barns helse over tid. Hadde folket fått mer kunnskap om dette emnet ville man kanskje gjort andre valg i butikken.
Markedsføringens usannheter
Nå har vi snakket litt om hva matvarer vi trodde var trygge inneholder av ulumskheter. Men produsentene har stadig noe nytt i erme, og nå fylles butikkene med «ferskt brød» og «ferskpresset juice». Svelger vi deres markedsføring rått blir vi grundig lurt. «Ferskpresset juice» er produsentenes måte å få forbrukeren til å tenke at juicen er fersk. Men det de egentlig sier er at juicen ble presset rett etter den ble høstet, noe som kan være flere måneder siden. Men den er jo allikevel «fersk – presset» Men vi oppfatter det slik at den er presset nylig. Det er altså et stort sprik mellom vår oppfattelse av ferskhet og produsentens.
Det samme gjelder brød, det er i mange tilfeller opplevelsen av «ferskt» brød produsentene selger oss, ikke at det faktisk er ferskt. Det er derfor ikke slik at det man ser er det man får desverre.
Når vi er inne på varedeklarasjon skal dere også vite at ingrediensene står listet etter mengde, altså det som står først er det mest av. Tar vi majonesen, står vann først, så olje og deretter eggeplomme. I fiskekaker feks., bør det naturligvis stå fiskemengden først og deretter resten av ingrediensene. Dette er desverre ikke alltid tilfelle og her ser man klare eksempler på at billigvariantene inneholder mindre fisk og mer «fyllestoff» som gjør at man får et billigere produkt med mindre næring. Bruker man litt mer penger på fiskekaker som har minimum 60 % fisk får man mer valuta for pengene. Hvis man ikke har tid til å lage fiskekakene selv såklart, men hvem har det i disse dager.
En gulrot er vel en gulrot?
Nå har vi snakket mest om bearbeidet mat, dvs. mat som er behandlet på en eller annen måte, det kan være alt fra melk til skinkepålegg og leverpostei, til torosupper og kjeks.
Men hva med maten som ligger i grønnsaksdisken da? Den må vel være trygg? Vi har vel alle både hørt at sprøytemidler brukes i jordbruket, men tenker vi over dette når vi handler våre poteter, gulrøtter og frukt? Hvis vi skulle plantet grønnsaker i hagen, ville vi nok vært skeptiske til å sprøyte jorden full av sprøytemidler, men grønnsakene vi kjøper i butikken vier vi ofte ikke en tanke, så lenge den ser fin ut. Ordtaket «Den som intet ser, intet vet» passer særdeles bra her. For det er faktisk slik at jorden grønnsakene dyrkes i betyr mye for hva feks. gulroten inneholder av vitaminer. Og ja, en gulrot kan se føyende fin ut og samtidig være fattig på næring hvis den er dyrket i næringsfattig jord, men er sprøytet med stoffer som får den til å vokse seg fin og flott utseendemessig.
Det er blitt slik at også grønnsaker og frukt på lik linje annen mat skal produseres så billig og i så stort kvantum som mulig. På veien har vi mistet fokus på hva grønnsakene inneholder. Her kan vi som forbrukere komme sterkere på banen og starte med å velge økologiske matvarer når vi kan. Når vi kjøper økologisk mat kjøper vi produkter fra landbruk hvor «mineralgjødsel, kjemiske og syntetiske plantevernmidler ikke brukes, og i dyrehold skal det være et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige atferd og behov og hver går skal være mest mulig selvforsynt med fôr» (1).
Tradisjonelt jordbruk benytter i stor grad kunsgjødsel, mens det økologiske jordbruket bruker husdyrgjødsel og kompostering noe som sikrer at matvarene inneholder minimalt med giftige sprøytemidler. Mange er skeptiske til økologisk mat og tror det er et salgsgimikk for å få oss til å kjøpe dyrere produkter. Men at økologisk mat er dyrere enn «vanlig» produsert mat, er vi forbrukere til dels ansvarlige for. Det er engang slik at vår etterspørsel styrer produksjonen, og jo mer som kjøpes dess lavere kan prisene bli. Hvis lokalbutikken du handler på har dårlig utvalg i økologisk mat, spør butikksjefen hver gang du er innom, eller finn en annen butikk som har utvalget. Det er som regel butikksjefen som styrer hva som tas inn i butikken og deres velvilje til å ta inn økologisk mat gjenspeiler seg i utvalget (2).
Har dere barn i huset bør fokuset på økologisk mat være desto større. Frukten vi spiser og serverer våre barn bør være frie for sprøytemidler. Viste dere at på en vanlig bananplantasje brukes det ca. 50 kg. sprøytemidler årlig? Banan er ofte den første maten mange spedbarn blir introdusert til, så her bør man gå inn for å velge de økologiske bananene, som både smaker bedre men også er sikrere for oss å spise.
Tilgjengelighetens bakside
Vi har en overdådig tilgang på mat. Agurk og tomater får vi hele året, selv om det ikke er sesong for det. Går vi bare en generasjon tilbake, brukte man mer sesongens grønnsaker i matlagingen. Vi har vel alle smakt en tomat hvor vi tenker, jøss, denne smakte virkelig god tomat, eller denne smakte ingenting? Det samme med agurken. Tomat og agurk smaker sjeldent så bra som i Norge fra Juni til Oktober (Nilsson 2007), og det er da vi burde kjøpe det. Vi må prøve å ta tilbake sesongens matvarer. Før i tiden spiste man det sesongen bydde oss, og dette er en tradisjon som har blitt glemt i de norske husholdninger i dag. Vi får kjøpt jordbær i desember og blåbær hele året. Glem ikke at det er en sesong for alt, og vi bør handle det som tilhører sesongen vi er i. «Ferske» Jordbær i butikken i Desember som holder seg i ukesvis er et godt eksempel på mat som ikke hører hjemme i butikkhyllene i desember, og som garantert inneholder sprøytemidler. Vi har alt tilgjengelig men vitamin- og mineral innholdet i det vi kjøper vil variere stort etter sesong og kvaliteten på dyrkningsprosessen.
Så var det kostnadsspørsmålet. Dere tenker kanskje at ja dette er vel og bra å vite men det blir så dyrt. Nå er det slik at aldri har maten i Norge vært billigere sammenlignet med inntektene våre. Vi bruker nå mindre penger på mat enn før og da er det et tankevekker at maten vi nå kjøper er mer næringsfattig og mer bearbeidet enn tidligere. Blir vi mer beviste på hva vi faktisk kjøper, bruker litt mer tid på å lage mat fra bunnen, vil man over tid oppleve at man ikke bruker så mye mer enn hva man gjør i dag. Og i det lange løp er vi alle tjent med å innta mat som er minst mulig bearbeidet, og har mest mulig næring.
Veronica Karlsen
Fysioterapeut og Kostholdsveileder Moveoklinikken
- http://snl.no/økologisk_landbruk
- Mads-Eric Nilsson 2007 «Den hemmelig kokken»